Gå til hovedinnhold

Rovdrift

Vi har alle hørt det; Kropp og sjel henger sammen. Den ene kan ikke eksistere uten den andre, likevel er det mange som ikke lytter til signalene kroppen sender ut. Dette har også vært sant for meg. Jeg har ikke alltid merket at kroppen ikke orker mer, fordi hodet er i høygir. Da tenker man ikke over at akkurat som en bil, som trenger å service, trenger kroppen påfyll. 

Når du har alt for mange jern i ilden og stadig går inn i nye prosjektet uten å bekymre deg for at det går utover nattesøvnen, avkobling og matinntak, tærer du på kroppens reserver helt til du går tom. 

Ved en bipolar lidelse er dette ofte et problem. 
Når energien er brukt opp, følger for mange en depresjon som igjen benekter kroppens behov. For de som blir alvorlig deprimert kan dette føre til at man ikke kommer seg utav sengen i det hele tatt. Man unngår alt som kan gi positivt påfyll. Det er som om det enten blir for mye eller for lite. 

Mange føler at dersom de demper hypomane symptomer, mister man en av sine beste sider. Men man må ikke være hypoman for å finne livsglede og deles i meningsfulle aktiviteter. Kanskje fører dette til litt mindre kreativitet og eufori, men det er lettere å konsentrere seg om en ting, uten at du brenner opp lyset i flere ender.

Å leve et godt liv selv om man har en alvorlig psykisk lidelse, ER mulig. Det er ikke slik at man alltid kommer til å ha problemer med å lytte til kroppen, men man må ta symptomer og egne behov på alvor. Psykiske sykdommer og fysiske sykdommer har mye til felles: De griper inn i livene våre, slik at vi ikke lenger kan unngå å stoppe opp, finne ut hva vi skal gjøre. 

For meg har det vært viktig å lytte til hva kroppen sier. Når jeg egentlig er sliten, men får lyst å holde meg i aktivitet likevel, har jeg måtte overstyre sterke, lystbetonte impulser. Jeg har prioritert hvile, selv om det kjennes ubehagelig når alt går så mye raskere i hodet. Jeg har bedt om hjelp dersom jeg ikke klarer å holde hodet klart selv, på tross av at det er vanskelig. 

Vi har bare en kropp. En sjel. Et liv. Derfor: Ta vare på deg selv.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Psykolog går til psykolog

Jeg var blitt henvist til en psykolog etter selvmordsforsøket mitt, og var spent. Jeg hadde kun en vag fornemmelse av hva en psykolog gjorde, og som de fleste så jeg for meg en divan man la seg ned på før man snakket fritt om det som falt en inn. Men når jeg kom dit var det bare et kontor med to stoler som stod delvis vendt mot hverandre. Psykologen min var kledd i fargede klær og flagrende skjerf, og hun hadde farget håret i en skrikende oransje farge. Bare utseende hennes gjorde meg mer avslappet, for hun så ut som om hun ikke brydde seg om hva andre måtte mene. Jeg tenkte at jeg ikke trengte å forstille meg med henne, for hun var nede på jorden. Hadde hun møtt meg i skjørt og dressjakke ville jeg nok følt at jeg måtte fremstå på en annen måte også. Jeg husker lite konkret av hva som ble sagt i disse timene, annet enn at jeg fortalte om aborten og at jeg ikke angret på valget jeg tok. Til min overraskelse fortalte hun at hun selv hadde tatt abort og levd greit med dette val...

Lisa

Dette er en skjønnlitterær tekst, som likevel er gjenkjennbart for meg som selv har vært innlagt. Sjefen 14 oktober 2017 kl 12.36 En psykiater hadde vurdert Lisa og funnet at hun hadde symptomer forenelig med bipolar lidelse, type 1. Hun hadde prøvd å protestere, si at grunnen til at hun hadde utagert, var at hun nettopp var blitt voldtatt. Det virket ikke som om legene hørte etter, noe som ble bekreftet når hun leste papirene sine senere; Pasienten fremstår med grensepsykotiske symptomer etter flere netter uten søvn. Pasienten tror blant annet at hun har blitt voldtatt. Da Lisa ble brakt til legevakten, ble hun beskrevet som «utagerende og ukontrollerbar» i journalen. Hun hadde prøvd å rømme fra rommet, og legen hadde ringt politiet. Lisa hadde da blitt redd for at hun kom til å dø, og prøvde å slå alle som var rundt henne, bestemt på å komme seg ut før hun ble kvalt. Politiet kom, og satte håndjern på henne. Stålet strammet seg rundt håndleddet. Hun hadde prøvd å bevege ...

Kan en innleggelse være traumatisk?

Et traume kan defineres på flere måter, for eksempel: Traume er en fellesbetegnelse på alle slags kroppslige og mentale skader (psykisk traume) og belastninger som skyldes påvirkning utenfra. ( Fra det store medisinske leksikon )  En innleggelse er ikke en direkte trussel om død eller alvorlig fysisk skade, men dersom en inkluderer trussel mot helse, kan kanskje en innleggelse også være en form for traume?  Når jeg ble innlagt, endret hele livet mitt seg. Det var overveldende og ukontrollerbart. Fra å bestemme alt i mitt eget liv, var det nå andre som bestemte. Jeg kunne ikke bevege meg som jeg ønsket, gjør hva jeg ville og følte jeg måtte passe på hva jeg sa. Jeg visste at mine ord ble tolket og så for meg konsekvensene av hva en innleggelse kunne innebære; Ville jeg miste jobben? Venner? Familien? Alt ble dramatisk og farlig, og jeg tror ikke hjernen min klarte å bearbeide dette mens det pågikk. En viktig komponent ved et traume er nettopp dette; Det som skjer overv...