Gå til hovedinnhold

Refleksjoner om selvmord

Igår leste jeg at ari behn har tatt sitt liv. I noen sekunder stoppet verden opp. Jeg kjente han ikke, vet ingenting om hans liv, men jeg vet hvordan det er å lengte etter døden. Som psykolog er mitt verste mareritt at jeg mister en av mine pasienter. Det sies at alle behandlere vil miste noen i løpet av sin karriere, så jeg vet at det sannsynligvis vil skje meg også. Hvordan vil jeg håndtere det?

 Til en kollega har jeg innrømmet at det ville påvirke meg på en slik måte at det nok ville bli vanskelig å fortsette som psykolog. Kanskje stemmer det ikke, men tanken er skremmende. At noen jeg blir kjent med og glad i, forsvinner, vil påvirke meg. Et menneske som pustet og forsøkte å finne en vei utav det som tynget, som ga opp, som ikke orker mer. Jeg vet hvor mørkt livet kan fortone seg, hvor håpløst det er når en depresjon suger livslysten utav deg.. Da ser verden annerledes ut. Følelsen av at andre faktisk vil ha det bedre uten deg, blir sann. At man gjør andre en tjeneste fordi man er så grunnleggende i veien for andres glede, dominerer verdensbildet. Idag vet jeg at dette ikke stemmer. Men for mange kommer denne innsikten ikke mens man fortsatt er i live.  

Alle disse tankene ble vekt til live når jeg las om Behn sitt selvmord. Hvordan har de som kjente han det nå? Er deres verden falt i grus? Tenker de på alt de burde sett, forstått ? Jeg kjenner en som mistet noen til selvmord og vet hvordan savnet fortsatt er der sammen med alle ubesvarte spørsmålene. 

Selvmord er et så vanskelig tema, men så viktig. Det må snakkes om samtidig som en også må formidle at det alltid er håp. Uansett. Jeg er så takknemmelig for at jeg fortsatt lever, at forsøket mitt ikke lykkes.

Jeg håper at flere som vurderer å dø, ombestemmer seg. At noe lys fortsatt slipper inn, at det ikke er for sent. Vi har ikke råd til å miste noen.

Dersom du er bekymret for noen, ikke vær redd for å spørre. Det kan hjelpe noen til å åpne opp, se utveier. Dersom du selv vurderer å ta ditt eget liv, ta kontakt med noen. Det finns flere steder man kan henvende seg: til noen man kjenner, til legen eller ved å ringe hjelpenummer der man kan snakke med noen som forstår. Det finns dessuten gode nettsider med informasjon.

Følg denne lenken for telefonnummer og nettsteder https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Psykolog går til psykolog

Jeg var blitt henvist til en psykolog etter selvmordsforsøket mitt, og var spent. Jeg hadde kun en vag fornemmelse av hva en psykolog gjorde, og som de fleste så jeg for meg en divan man la seg ned på før man snakket fritt om det som falt en inn. Men når jeg kom dit var det bare et kontor med to stoler som stod delvis vendt mot hverandre. Psykologen min var kledd i fargede klær og flagrende skjerf, og hun hadde farget håret i en skrikende oransje farge. Bare utseende hennes gjorde meg mer avslappet, for hun så ut som om hun ikke brydde seg om hva andre måtte mene. Jeg tenkte at jeg ikke trengte å forstille meg med henne, for hun var nede på jorden. Hadde hun møtt meg i skjørt og dressjakke ville jeg nok følt at jeg måtte fremstå på en annen måte også. Jeg husker lite konkret av hva som ble sagt i disse timene, annet enn at jeg fortalte om aborten og at jeg ikke angret på valget jeg tok. Til min overraskelse fortalte hun at hun selv hadde tatt abort og levd greit med dette val...

Lisa

Dette er en skjønnlitterær tekst, som likevel er gjenkjennbart for meg som selv har vært innlagt. Sjefen 14 oktober 2017 kl 12.36 En psykiater hadde vurdert Lisa og funnet at hun hadde symptomer forenelig med bipolar lidelse, type 1. Hun hadde prøvd å protestere, si at grunnen til at hun hadde utagert, var at hun nettopp var blitt voldtatt. Det virket ikke som om legene hørte etter, noe som ble bekreftet når hun leste papirene sine senere; Pasienten fremstår med grensepsykotiske symptomer etter flere netter uten søvn. Pasienten tror blant annet at hun har blitt voldtatt. Da Lisa ble brakt til legevakten, ble hun beskrevet som «utagerende og ukontrollerbar» i journalen. Hun hadde prøvd å rømme fra rommet, og legen hadde ringt politiet. Lisa hadde da blitt redd for at hun kom til å dø, og prøvde å slå alle som var rundt henne, bestemt på å komme seg ut før hun ble kvalt. Politiet kom, og satte håndjern på henne. Stålet strammet seg rundt håndleddet. Hun hadde prøvd å bevege ...

Kan en innleggelse være traumatisk?

Et traume kan defineres på flere måter, for eksempel: Traume er en fellesbetegnelse på alle slags kroppslige og mentale skader (psykisk traume) og belastninger som skyldes påvirkning utenfra. ( Fra det store medisinske leksikon )  En innleggelse er ikke en direkte trussel om død eller alvorlig fysisk skade, men dersom en inkluderer trussel mot helse, kan kanskje en innleggelse også være en form for traume?  Når jeg ble innlagt, endret hele livet mitt seg. Det var overveldende og ukontrollerbart. Fra å bestemme alt i mitt eget liv, var det nå andre som bestemte. Jeg kunne ikke bevege meg som jeg ønsket, gjør hva jeg ville og følte jeg måtte passe på hva jeg sa. Jeg visste at mine ord ble tolket og så for meg konsekvensene av hva en innleggelse kunne innebære; Ville jeg miste jobben? Venner? Familien? Alt ble dramatisk og farlig, og jeg tror ikke hjernen min klarte å bearbeide dette mens det pågikk. En viktig komponent ved et traume er nettopp dette; Det som skjer overv...