Igår leste jeg at ari behn har tatt sitt liv. I noen sekunder stoppet verden opp. Jeg kjente han ikke, vet ingenting om hans liv, men jeg vet hvordan det er å lengte etter døden. Som psykolog er mitt verste mareritt at jeg mister en av mine pasienter. Det sies at alle behandlere vil miste noen i løpet av sin karriere, så jeg vet at det sannsynligvis vil skje meg også. Hvordan vil jeg håndtere det?
Til en kollega har jeg innrømmet at det ville påvirke meg på en slik måte at det nok ville bli vanskelig å fortsette som psykolog. Kanskje stemmer det ikke, men tanken er skremmende. At noen jeg blir kjent med og glad i, forsvinner, vil påvirke meg. Et menneske som pustet og forsøkte å finne en vei utav det som tynget, som ga opp, som ikke orker mer. Jeg vet hvor mørkt livet kan fortone seg, hvor håpløst det er når en depresjon suger livslysten utav deg.. Da ser verden annerledes ut. Følelsen av at andre faktisk vil ha det bedre uten deg, blir sann. At man gjør andre en tjeneste fordi man er så grunnleggende i veien for andres glede, dominerer verdensbildet. Idag vet jeg at dette ikke stemmer. Men for mange kommer denne innsikten ikke mens man fortsatt er i live.
Alle disse tankene ble vekt til live når jeg las om Behn sitt selvmord. Hvordan har de som kjente han det nå? Er deres verden falt i grus? Tenker de på alt de burde sett, forstått ? Jeg kjenner en som mistet noen til selvmord og vet hvordan savnet fortsatt er der sammen med alle ubesvarte spørsmålene.
Til en kollega har jeg innrømmet at det ville påvirke meg på en slik måte at det nok ville bli vanskelig å fortsette som psykolog. Kanskje stemmer det ikke, men tanken er skremmende. At noen jeg blir kjent med og glad i, forsvinner, vil påvirke meg. Et menneske som pustet og forsøkte å finne en vei utav det som tynget, som ga opp, som ikke orker mer. Jeg vet hvor mørkt livet kan fortone seg, hvor håpløst det er når en depresjon suger livslysten utav deg.. Da ser verden annerledes ut. Følelsen av at andre faktisk vil ha det bedre uten deg, blir sann. At man gjør andre en tjeneste fordi man er så grunnleggende i veien for andres glede, dominerer verdensbildet. Idag vet jeg at dette ikke stemmer. Men for mange kommer denne innsikten ikke mens man fortsatt er i live.
Alle disse tankene ble vekt til live når jeg las om Behn sitt selvmord. Hvordan har de som kjente han det nå? Er deres verden falt i grus? Tenker de på alt de burde sett, forstått ? Jeg kjenner en som mistet noen til selvmord og vet hvordan savnet fortsatt er der sammen med alle ubesvarte spørsmålene.
Selvmord er et så vanskelig tema, men så viktig. Det må snakkes om samtidig som en også må formidle at det alltid er håp. Uansett. Jeg er så takknemmelig for at jeg fortsatt lever, at forsøket mitt ikke lykkes.
Jeg håper at flere som vurderer å dø, ombestemmer seg. At noe lys fortsatt slipper inn, at det ikke er for sent. Vi har ikke råd til å miste noen.
Dersom du er bekymret for noen, ikke vær redd for å spørre. Det kan hjelpe noen til å åpne opp, se utveier. Dersom du selv vurderer å ta ditt eget liv, ta kontakt med noen. Det finns flere steder man kan henvende seg: til noen man kjenner, til legen eller ved å ringe hjelpenummer der man kan snakke med noen som forstår. Det finns dessuten gode nettsider med informasjon.
Følg denne lenken for telefonnummer og nettsteder https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder
Følg denne lenken for telefonnummer og nettsteder https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder
Kommentarer
Legg inn en kommentar